Q.U.B.E: Director's Cut
Ikke akkurat Rubik's Cube
Det lyser indiespill lang vei når man slipper et spill med bare tre utviklere, og det er nettopp det Q.U.B.E. er. Daniel Da Rocha, Jonathan Savery og Dave Hall utgjør Toxic Games og har holdt seg til Q.U.B.E.-konseptet siden 2011, da de gav det ut for første gang. Nå nylanserer de en litt støøre versjon som Director's Cut på Playstation, Xbox og Nvidia Shield, og om litt Wii U. Og ikke nok med det; snart kommer også Q.U.B.E. 2.
Selve nyutgivelsen består av det samme spillet som sist, men med mer "historie" som hovedsaklig består av enveiskommuniksjon med to andre. Dermed har de også inkludert stemmeskuespillere. DLC-en til originalen kalt Against the Clock er også lagt til som fast innhold. Og til slutt har man lagt til noen bonuspuslespill i hemmelige rom.
Layoutmessig er det fort gjort å trekke likhetstrekk til Portal. Det er førsteperson, men spiller i et eller annet hvitt forsøkssenter, og man har puslespill som til dels må løses ved å tenke i tre dimensjoner.
Men der stopper også sammenligningen. Selv med litt mer historie denne gang, så får man ikke noe forhold til sin egen karakter, eller de som kommuniserer med deg. Man er bare to hender (ingen ben) som flyr rundt i en labyrint, man er aldri i livsfare. I Portal kunne man i det minste se seg selv, både gjennom gameplay, og man fikk et mye mer målrettet oppdrag gjennom praten med GLaDOS, og man måtte aktivt prøve å holde seg i live.
De kunne ha reddet litt av historien om man hadde gitt spilleren et valg mellom hvem av de to man snakker med man faktisk vil stole på, men det skjer aldri. Og slutten blir rett og slett veldig anti-klimatisk som konsekens av det.
Spillet er relativt kort, i gjennomsnitt spiller man gjennom det på fem timer, men er også relativt billig (82,-) men vanskelighetsgraden er absolutt i bunnsjiktet for de aller fleste. De skal ha ros for ikke å bruke tid på å introdusere alle elementer man kommer i kontakt med, siden det bare tar spilleren ut av illusjonen spillet vil gi av at man er alene og forlatt. Spillet introduserer et og et nytt element i puslespillene, hvert nytt i en ny farge, slik man naturlig lærer seg spillet på egen hånd. Det er enkelt å se løsningene siden de er såpass innfor et avgrenset rom. Mot slutten av spillet går også lyset, for å prøve å gjøre ting vanskeligere, men det gjør det faktisk enklere siden selve gåtene man må løse ikke er så forseggjorte, og man kan bare skru opp lyset på TV-en. Så det er ingen vanskelige, bare noen veldig irriterende, som handler om å få kuler til å rulle dit man vil.
Spillet autolagrer etter hver nøtt, så man mister ikke noen framdrift om man gir seg. Du kan også spille tidligere sekenser av spillet om man vil (noe som er aktuelt for de som jakter på achievements/trophies), men man får ikke spille om igjen den sekvensen man er på før man har gjort den ferdig, noe som blir litt kronglete. Heldigvis beholder man siste savepunkt selv om man spiller ett annen sekvens, så det er trygt å hoppe hvorsomhelst, nårsomhelst. Dette fikk jeg også bruk for siden jeg rett og slett satt meg fast i brettet. Det kommer til å ligge ting i gangene mot slutten av spillet, og noen av dem er så store at man kan sette seg fast bak dem.
Det siste nye i Director's Cut er noen bonusoppgaver man finner bak vegger man kan gå gjennom. Dessverre er det ingen bonus for å få gjort disse, annet enn achievemnt/trophies. Man kunne enkelt opplåst skisser eller lignende for å ha fullført dem.
Against the Clock er ett sett med Challenges som kan spilles når som helst, men jeg anbefaler at man har spilt gjennom spillet slik man vet hva de enkelte objektene gjør. Siden det handler om å komme seg gjennom brettene så fort som mulig er de ikke vanskelige, og de har også noen ekstra ting til å plukke opp som blant annet spenst, tidsbonuser og hemmelige veier. Å få alle medaljene man trenger for åpne siste oppdrag kan ta litt tid, så det hjelper på i og med at hovedspillet var såpass kort.
Konklusjon
Pluss: Gradvis tilnærming til nøttene, relativt stor variasjon og enkelt å sette seg inn i.
Minus: Anti-klimatisk historie, kort spilltid
Helt grei tidtrøyte. Det lover godt for oppfølgeren at de i det minste prøve å lage en historie på denne type spill, men dette er nok alt for kort til denne prisen.
(tidlegare publisert på playgamers.net. Derfor er og grafikken borte for augneblinken, men skal fikse i løpet av nokre dagar)
| Grafikk: |  | 2,5 - Det aller meste skal jo være klosser, men god stemning. Litt for lite lyssetting. |
| Lyd: |  | 2,0 - Minimalt med lyd utover radiokommunikasjon og lydeffekter når man berører klossene. |
| Spillbarhet: |  | 4,5 - Gradvis lærekurve. Intuitivt. |
|
| Totalt: | | 2,5 |
|
|
|
| Produsent: | Toxic Games |
| Utgiver: | Toxic Games |
| Utgivelsesdato: | Xbox One: 24.07.2015, PS 3/4: 22.07.2015 |
| Sjanger: | Puzzle |
| Aldersgrense: | Alle aldre |
